Flashback...

I dag tar vi et tilbakeblikk på historien før dagens blogg startet i mai i år. Historien til flymaskinen og restaureringen er mannslungen og uoversiktlig. Det er sannsynligvis den eneste Focke-Wulf 190 som har krysset atlanterhavet 4 ganger. Først til restaurering på det nå nedlagte Texas Air Museum, deretter hos White 1 Foundation i Florida. Bildet, som er fra 2006, viser motoren under montering hos White 1.

Hvorfor har vi gjort det sånn? Grunnen er er selvsagt at vi med våre budsjetter ikke har hatt mulighet til å betale for det arbeidet som kreves, eller de delene som arbeidet krever. Derfor har arbeidet blitt utført som en byttehandel mellom oss og de som har gjort jobben. De får deler til sine prosjekter, og betaler med arbeid på våre prosjekter. Dette er vanlig praksis i virksomheter i denne bransjen.

Har alt dette gått bra? Er det problemfritt eller billigere å gi arbeidet bort til andre? Svaret på det er nok et ganske klart nei. Å la andre holde på med våre ting krever oppfølging. Avstand i luftlinje mellom våre kontorer og White 1 er 7394 kilometer, og tidsforskjellen er 6 timer. Dvs at når vi legger oss, kommer entusiastene på White 1 på jobb om ettermiddagen. Det å følge opp, det å være oppmerksom og påpasselig er ikke bare krevende, det er dyrt og veldig tidkrevende. For å følge opp bør man besøke 4 ganger i året, og med reisekostnader og lønn er det fort gjort å regne ut at det blir dyre greier. Vi har fulgt opp en gang i året, noe som nå viser seg er for lite, og som har skaffet oss mye dyrt merarbeid. Dessverre.