Sporbarhet - oversikt - historikk

Restaurering av originalobjekter er en helt annen affære enn restaurering av ei hytte på fjellet, eller oppussing av en båt i privat eie, eller slikt. Normalt kreves det av en museumsfaglig forsvarlig restaurering at den biten av gjenstanden som er ny/restaurert, skal klart fremstå som ny, og all restaurering skal være reverserbar.

Det betyr at dersom noe restaureres, så skal strengt tatt dette vises på flymaskinen, og det skal også være mulig å tilbakestille gjenstanden til slik den var FØR restaureringen.

Når det gjelder flyvrak blir imidlertid dette litt meningsløst. Vi kan ikke, og publikum får heller ingen opplevelse eller læring av å se på forvridd aluminium. I et flymuseum stiller vi ut fly, ikke vrak.

Særlig for flytyper som ikke lenger finnes, og som har en viktig plass i historien og derved i utstillingen, må det restaureres slik at folk faktisk forstår hva de ser på, og ikke bare en haug metall. For å i alle fall gjøre et forsøk på å være museumskorrekt, velger vi å restaurere flymaskinen på samme måte som den ble bygget, slik at håndverket bevares. Og vi har også en logg over alt som er gjort på flymaskinen, med beskrivelse, dato, utførende håndverker og så videre. Dersom du klikker på bildet får du se et stort bilde av en slik loggside. Hvor mange sider det vil bli, aner vi enda ikke, men vi kan jo si såpass at vi har kjøpt inn 12 ringpermer av den store sorten, så den typen forsyninger er på plass!

Spør ikke hva Svart 3 kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for Svart 3!

Da var vi endelig kommet til det tidspunkt hvor også du, kjære leser, kan delta i prosjektet. Hittil har kun et lite mindretall mennesker kunnet få være med, først og fremst fordi flyet har stått i Florida eller som nå står i Bodø. Deretter fordi arbeidet har vært rimelig spesialisert og krevende. Bare innse det: Dersom du ikke vet hva et engelsk hjul er, er det ikke sikkert du bør slippe til på platearbeidet på flymaskinen.

Siden du leser denne bloggen, er det vel en viss mulighet for at du er interessert i fly og flyhistorie, og kanskje til og med har samlet litt ting og tang fra gamle dager, kanskje en grandonkel fra krigen var med og fant et flyvrak, eller en gammeltante fikk en jakke fra et restlager i -47...?

Vi skal, når flyet fremstilles i utstillingen, ikke bare ha flymaskinen, men vi ønsker oss også en flyger (dukke) og en flymekaniker (også dukke). For å kle opp karene (dukkene) trenger vi flygerutstyr og -klær. Kanskje du har noe liggende på loftet som du ikke egentlig har bruk for, og som kanskje vi kunne overta. Klær, utstyr, kart, luer, flyutstyr, verktøy og annet som passer inn i en utstilling av den tyske jagerflygerens hverdag. Kanskje kopi av en tysk avis fra -42, eller noe sånt.

Målet er at de som besøker museet og utstillingen lærer mest mulig om historien og bakgrunnen for hva som skjedde, slik at de kan gå ut herfra med ny erfaring, ny viten og kanskje en og annen aha-opplevelse med seg i hjernebarken. Og da trenger vi litt mer enn bare en 30 cm høy dukke av en jagerflyger på østfronten, som vi har på bildet i dag.

Valgets kvaler - restaurere og restaurere, fru Blom

Restaurering av gamle ting, særlig fly, presenterer hele tiden valg som må tas. Noen valg er enkle, andre er vanskelige. Noen er små valg, andre er helt grunnleggende valg som må gjøres omtrent før man tenker på å ta i flyvraket som ligger på bunnen av vannet eller på fjellet.

Et slikt grunnleggende valg er valg av restaureringsfilosofi: skal man beholde og reparere og flikke på så mye som mulig av det originale, eller skal man restaurere til 100% ny status. Eksempelvis: skal man beholde den gamle korroderte platen, med skavanker, bulker og feil, eller skal man bytte den ut med en ny plate??

Eksempler på forskjellige retninger er de to JU 88 prosjektene som i dag er underveis i Norge. Norsk Luftfartsmuseum har et prosjekt, hvor en velger restaurere mest mulig til "ny-standard" som innfallsvinkel. NL prosjektet er den gule JU 88'en.

Forsvarets Museer har et JU 88 prosjekt underveis på Forsvarets Flysamling Gardermoen, (det grønne bulkete og flekkete flyet). Her ser en at en forsøker å beholde mer av det originale på flyet. (Se forøvrig siste nr av FlyPast)!

Begge metodene har fordeler og ulemper. Hvilke de er, debatteres heftig i miljøene, og vi skal ikke komme inn på dette i noen stor grad. Noen hevder at flyet må tas helt fra hverandre og rengjøres for å unngå korrosjon i plateskjøter og naglehull, mens andre hevder at mest mulig av flyet må være urørt for å bevare historien.

På Svart 3 forsøker vi å bevare så mye som mulig av eksisterende plater, deler og detaljer. Det er et poeng for oss at delene kommer fra den originale Svart 3, og ikke bare er en FW 190 A-3 del. Dersom delen fra Svart 3 er dårligere enn en annen del, men brukbar, velger vi alltid å bruke Svart 3 delen.

Imidlertid må man av og til, for i det hele tatt å få satt sammen flymaskinen, rett og slett lage nye deler. På bildet nederst i dag ser dere cowling-paneler som er nyprodusert, clico'et på og tilpasset, og avventer grunning og klinking før det er ferdig. Ivan har som vanlig levert 100 % kvalitet.

Med dette ønsker vi de trofaste lesere god helg, og velkommen igjen i neste uke for mer Svart 3 nyheter!

Hvorfor i all verden skal Luftforsvarsmuseet ha en 190?

Hvorfor, kan man spørre seg, skal Luftforsvarsmuseet ha et tysk jagerfly i utstillingen? Årsaken til det er jo kanskje ikke helt åpenbar, hovedoppdraget til museet er jo å fortelle historien til det norske luftforsvaret, ikke til Luftwaffe.

La oss prøve med en metafor: Det er vanskelig å fortelle eventyret om Rødhette og ulven, uten å snakke om ulven. James Bond har sin nemesis i Blofeld. Gutten som kappåt, måtte møte trollet. Og Luftforsvarets folk måtte møte Focke Wulf 190.

For at publikum skal få se hele historien om krigen, må vi vise frem begge sidene. Da kan vi fortelle historien om kampene, om heltemot og om bekymringer på en fullstendig måte, og ikke bare fra en side. Publikum kan få et mye mer komplett bilde av historien, og det er jo nettopp det som er oppdraget til museet. Svart 3 har sin naturlige plass ved siden av vår Spitfire Mk IX (bildet), slik at fortellingen om luftforsvaret under 2 verdenskrig blir komplett og riktig. Derfor, altså.

Sjefer og sjefer....

Forsvarets Museer er en del av en større organisasjon som i forkortet dagligtale kalles FAKT. Det står for Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon. Andre som er med i FAKT er alle hedersfestningene til Forsvaret, og alle musikkorpsene (unntatt Garden). Til sammen skal FAKT koordinere og drive all kulturell og tradisjonsvirksomhet for hele forsvaret. Medaljeråd, uniformsråd, heraldikk og så videre. Forsvarets Veteransenter er også en del av ansvarsområdet for FAKT.

Forsvarets Museer er en del av denne organisasjonen, og som sjef er det vanlig å reise litt rundt og inspisere hva de undergitte holder på med. Vi har hatt besøk av FAKT sjef, Brigader Geir Holmenes, og andre fra Forsvarets Museer i Oslo. Hensikten med besøket var først og fremst en forvaltningsvisitasjon, men vi benytter jo anledningen til å komme frempå med de sakene som vi mener er viktige for oss. På bildet er det Ivan som forteller, og Holmenes i midten, med FM gjenstandssjef Torstein Arisholm til høyre.

Det er viktig for Luftforsvarsmuseet å gjennomføre denne restaureringen på en god måte, og med støtte og forankring helt opp på toppen i organisasjonen. Derfor valgte vi å prioritere ned forvaltning og denslags, og å prioritere opp Svart 3.

Det er ikke lett å fortelle alt om Svart 3 på et raskt besøk, men det alle de besøkende var enige om etterpå, var hvor profesjonelt og faglig kompetent virksomheten fremsto. Vi klarte å gi et lite innblikk i kompleksitet, arbeidsmengde og vanskelighetsgrad også til de besøkende fra Oslo.