And we're Back!

Finally!! The project is rolling again, months after we started the summer vacation season. As the reader might or might not remember, our main task this May and June was salvaging a FW 190 A8 off the coast of Bergen. We now have identified the aircraft, and have also finished picking parts off the fuselage and engine for our Black 3. Spares from the wings next!

We have found, restored and installed the joystick - rudder pushrods in the cockpit, as you can see on the picture. (Click for larger version). These will probably not be operational until a later stage of the restoration, but they are visually important for the cockpit environment. We are happy this has been possible!

Back to the salvaged aircraft. It is FW 190 A8 Serial number 737435. It had an emergency landing south west of Herdla airfield, the 8th of March 1945. Pilot escaped without injury.  

Updates to the blog will commence at a weekly rate again, happy to be back!

It's "home"...

At last the Blue X has arrived in Bodø. This mostly thanks to the guys at Bergen, and to FLO/Trans and Toten Transport. The weather was excellent, the logistics came together, and offloading took no more than a couple of hours.

The guys came along to watch and help, and this load was taken off and put in storage easily and without problems. Some parts are already in processing, and other parts will be taken care of shortly. A part that has not been shown before, is the propeller. It was not salvaged initially, but has been picked up from 110m/350ft of water at a later stage.

The tail section on the lawn outside our restoration facility. And in a few days, some guys will be raising a Messerschmitt 109 from the sea.... and taking the wreck to Bodø.  So in addition to the Ju 88, and the Black 3 FW190, we will also have the BlueX and a Me 109 on our premises. If you are interested in Luftwaffe history: the place to visit this summer is Norsk Luftfartsmuseum! 

Now the work starts.... and an important change!

There are two different topics today. The first is the language. Having received comments from far and abroad, the blog will from now on be in english, readable for more people than norwegian. Soon also the links, side text and a summary of the Black 3 History will be in english also.

Secondly, we will bring attention to some of the work involved. The aircraft salvaged outside Bergen, we for now call it the "blue X" since it probably is from Herdla airfield, but we still have no discernable lettering or serial numbers, is meant to be a source for spare parts for our primary project, the Black 3. Hence the URL of this blog.

For now, we will bring to attention the amount of work that will be needed to make parts from the sea wreck usable for restorational purposes. Here you see 2 pictures, both of them of the breech end of a MG 131. One picture is from the wreck, the other from the Armed Forces Museum collection. Guess which is which??

For anyone trying to restore an old aircraft recovered from the seabed, the amount of work is staggering. But, when finished: very rewarding!

Dagens helt

Demontert og klar for transport

Etter at undertegnede bloggist måtte forlate Ole Sigurd ensom og alene i Bergen, har man jo hatt et snev av dårlig samvittighet. Imidlertid ser det ut til at ingenting er umulig for vår mann. Flyet er tømt for ammunisjon, skilt vinge fra kropp, kroppen heist på plass i container og stroppet, og motor og andre smådeler er så vidt vi kan skjønne på vei til å bli pakket og spent fast i containeren. Selv om vestlandskarene og Haakonsvern har trådt støttende til, er det Ole Sigurd som har stått mest ute i regnet og vinden og hatt ansvaret.

Hatten er tatt av for vår mann, som ikke anser noe for å være umulig!!

Ammunisjonstømming - siste vers (forhåpentligvis)

De siste beholdningene av ammunisjon skal ut, og det må gjøres nedenfra. Boksenen til de indre MG151 og MG 131 har luker under flyet, så da må flyet opp fra bakken. Her har igjen Haakonsvern trådt støttende til og heist flyet opp på stativ slik at vi kan få dette til.

Foto: Ole Sigurd (med iPhone)

Det som nå gjenstår er å demontere vinger slik at resten kan settes inn i containeren for transport. Det er ikke en liten jobb, men Ole Sigurd jobber iherdig videre, mens undertegnede sitter i Bodø med et snev av dårlig samvittighet.

Da dette "eventyret" startet var det flere forhold som var i vår disfavør: vi fikk kort varsel før KNM Tyr skulle ut, og ikke minst var alle flyplasser stengt av askeskyen fra Island. Vi varslet derfor KNM Tyr om at vi kun ønsket å berge motor og propell. Det var dette vi anså at vi hadde kapasitet til å håndtere på "landsiden".

Vi ble nok litt overrasket da beskjeden kom om at hele flyet lå på land torsdag 22 april. Hvem som har vært (over)ivrig vet vi ikke, men nå gjelder det å gjøre det beste ut av det på alle måter. Vi satser derfor sterkt på støtte fra karene i Bergen, slik at flyet kan pakkes i boksen sin og sendes til konservering i Bodø, og ikke blir stående på kaia i Bergen og ruste.

Miljøvern..

Miljøvern er alvorlige greier. Haakonsvern som base må antageligvis være de mest hjelpsomme og hyggelige folkene i hele Bergen. Uansett hva vi ber om av hjelp og støtte er det ikke nei å få. Det er imidlertid ett område hvor det er absolutte krav og det er hensynet til miljøet. Vi får ikke bruke noen form for olje, konserveringsvæske eller løsemidler. Det er vanlig å spraye på diesel for å hindre korrosjon, men her er det utelukket. Vi får heller ikke spyle av flyet uten å legge ut lenser for å fange opp evt olje og andre forurensninger. På bildet ser man Haakonsverns egen miljøstasjon som suger hovedtanken tom. Det var bare sjøvann inni, men vi fikk ikke lov til å tømme det på sjøen. Miljø er viktig, men vanskelig for oss som forsøker å redde flydeler fra rust og korrosjon.

Middels morsom dag...

Dagen har gått med til å starte å ta fra hverandre flyet. Som man kan se av bildene er selve skroget i skikkelig dårlig forfatning, men mye av delene er ganske fine.

Ole Sigurd og EOD tømmer en 20mm

Alle ammunisjonkasser, ja alle innvendige hulrom i flyet er fylt av sedimenter, så det må hakkes løs bit for bit. Heldigvis har EOD personell fra Haakonsvern vært svært hjelpsomme, det samme har brannstasjonen, som har sørget for vannslange og lenser, og ikke minst Geir Tangen og Ole Bjørn Sælensminde, som har stilt opp på mange måter.

MG131 -ene var fulle av ammo. Og leire.

Først og fremst har vi forsøkt å tømme flyet for ammunisjon, noe som krever sitt, da det er 4 kanoner og 2 grove maskingevær med tilhørende ammo.

Det som ikke var moro, var at været var direkte ubrukelig. Silregn og vind og ikke varmt. Varm dusj og mat blir nå heeeeelt OK.

Underveis; planlegging må til.

Da er "awayteam 2" på vei til Bergen. Medbragt har vi et lite utvalg verktøy, noe ekstra klær, og litt øvrig "kit". Vi har koordinert med karene på Haakonsvern, og skal i morgen sette i gang med jobb nr 1: fjerning av eksplosiver. Akkurat nå vet vi ikke noe om hva slags ammunisjon flyet har ombord, men sannsynligvis dreier det seg om MG og maskinkanon ammo, og ingen bomber. Våre kontakter på HV skal assistere med spisskompetanse, og vi håper vi kan være ferdige i løpet av morgendagen med denne jobben.

Planlegging må imidlertid til. Vi starter med dette under mellomlandingen på Gardermoen, som man kan se....

-- Postet fra iPhone --

Reservedeler - v3

NOTE: All Pictures in this post: Ole Bjørn Sælensminde. All rights reserved, no reproduction or reuse allowed. Click on pictures to wiew larger.

Da er reservedelsflyet hevet og på land. Først og fremst stor takk til karene i Gul 16 arbeidsgruppe, ved Svein Ove Agdestein, Ivar Nordland, Ole Bjørn Sælensminde (også foto) og Geir Tangen. Så en stor takk til proffene på KNM Tyr, som har hevet vraket som en del av sin daglige trening. Hevingen foregikk utelukkende ved ROV operasjoner, uten dykker. Imponerende!

Som den observante leser kan se, er vraket i ganske dårlig forfatning, særlig gjelder dette aluminiusm- og lettmetalldeler forøvrig. Stål, glass, bakelitt, gummi etc er i bedre stand, og det er dette vi skal ta vare på til Svart 3.

Nå vil vi sende folk til Bergen for å pakke og hente flyet hjem til Bodø, for konservering og restaurering. Vi skal se hvilke reservedeler vi får bruk for, så får andre se om de kan nyttigjøre seg "restene".

Asketrøbbel

Det er meningen at KNM Tyr skal hjelpe oss å finne et FW 190, som ligger under vann nord for Bergen. Imidlertid har islandsk vulkanaktivitet medført at vi ikke akkurat er mobile...

Vi kommer tilbake med mer.

Reservedeler - v2

Selv om reservedelstilgangen for fly produsert i 1943 er begrenset, finnes noe. Vi har kjøpt inn cowling-latcher til flyet fra en produsent i Tyskland. Som man kan se er håndarbeidet helt upåklagelig!!

OG, Cowling latch er det samme som motordeksel-festemekanisme. Vi bruker derfor den halvengelske "cowling-latch'er" på norsk.

Klikk på bildet for større versjon. Det er da man forstår kvaliteten på arbeidet... :-)

Resevedeler

Hvor kan man finne reservedeler til et 60 år gammelt fly, som attpåtil gikk ut av produksjon for 57 år siden? Ebay og internett er en mulighet, men det er bare et visst antall deler i sirkulasjon, for noen deler er prisene for høye, og andre deler finnes rett og slett ikke.

Da er man så heldig å ha et godt samarbeid med Sjøforsvaret, nærmere bestemt minevåpenet. De har utstyr for å finne flere undersjøiske vrak. For en tid siden fikk vi telefon fra kaptlt Telle, som står til venstre, som kunne fortelle at det var nettopp det KNM Hinnøy hadde gjort. Altså funnet et Focke Wulf 190 A3 til. Det er under vann, på vestlandet. Vi fikk komme på besøk på fartøyet, og fikk omvisning og mer sonar- og videomateriell. Det er kanskje derfor Ole Sigurd smiler så lurt.

Sonarbildene fra Hugin (den orange ubemannede ubåten til venstre) er ekstremt detaljerte, og videobildene vi fikk på fredag levner ingen tvil. Her kan vi kanskje finne flere deler til prosjektet.

Blir det heving?

Det er det nok for tidlig å si noe om, men at vi må kikke på mulighetene, det er sikkert. Senere denne uken kommer litt video fra vraket, for de som er interessert. Bare å følge med, med andre ord!

The Office

Cockpiten et et av de viktigste områdene under en flyrestaurering. Ikke bare synes folk den er flott å se på, den forteller svært mye om flyet, konstruksjonen, tankene bak og filosofien omkring hele maskinen.

Klikk gjerne på bildet for større versjon.

På vår Svart 3 mangler vi fortsatt en del, som dere kan se. Eller kanskje ikke se, hvis du ikke er skikkelig ekspert...

Hovedmangelen er reflekssiktet, som skal monteres oppe til høyre, over kompasset, på den blanke platen. Da som nå var siktet svært verdifullt og ikke minst hemmelig. Dette betyr at siktet var montert på en hurtigkobling slik at det kunne tas ut på en enkel måte. Vi har selvfølgelig vårt sikte komplett, men det er ikke innmontert. Både for å forhindre tyveri, men mest for å hindre at noen skulle komme til å ødelegge det når man jobber i cockpiten. Det er fort gjort å dulte borti med hode eller verktøy.

Videre mangler vi en del overføringer for ror og gasshåndtak, samt noen mindre hendler og bryter som kommer på plass etterhvert.

Hovedmangler for tiden er penger, (selvfølgelig) og en del mindre deler som skal monteres inn i skroget bak flygeren. Følg med på denne bloggen for etterlysninger av dette!

Framskutt Museum

Når man nå nærmer seg (riktignok ikke så fort som man ønsker) slutten, og at flyet skal forberedes for utstilling, tiltar besøksaktiviteten på verkstedet. Når plater kommer på plass, instrumenter monteres, og flyet ser finere og finere ut, da dukker stadig flere interesserte opp for å se på resultatet. Det er flott!

Derfor dukker det også opp mer stoff, plakater, info og bilder rundt maskinen, som en slags miniutstilling, for å enda bedre kunne formidle og fortelle om den unike gjenstanden.

Av andre nyheter har en av "våre utvalgte menn" vært i USA hos White1 og hentet hjem flere deler som var etterlatt i ståket i mars. Det er alt mulig rart, men de viktige tingene er ting som vises i cockpit og for publikum, slik at vi kan montere denslags inn før flyet går på display.

Mer om det om en liten uke, når pakken kommer!